Nå er den varme tida over. Det er bare bildene igjen.

I dag våknet jeg til en eventyrlig, hvit himmel. I dag har den første snøen lagt seg, i hvertfall utenfor mitt vindu. Så blir det kanskje en hvit jul i år også. Det kan jeg like.

Tommy Tokyo – Ved porten til et eventyr

 

 

 

 

 

 

 

 

akkurat denne stemningen beholder jeg. musikken, smilene, følelsene.

denne stemningen er god, og den er min.

 

så perfekt i sitt uperfekte. trygt i alt det utrygge

 

igjennom mine øyne.

 

– dette er mitt

 

eget.

 

 

 

Forrige uke…

Jeg fant endelig kreftene og motet til å forflytte meg ut fra soverommet og inn til stuen etter en periode nedgravd i dyner, puter og bamser.  Jeg lagde middag, uten oppskrift, til broren min. Vellykket, og jeg tør å si det. Jeg leverte inn prosjektbeskrivelse til en bacheloroppgave jeg dessverre ikke vil komme til å skrive, kun for å kjenne mestringen av å ha gjort noe studentvennlig, men også for å ha muligheten til å omstemme meg – da det ikke er sjeldent. Tema: Hvordan ivareta barn som pårørende av psykisk syke foreldre. Innkjøp av nye bøker på mammutsalget.

Helgen… 

Fredag kveld så jeg Django på kino. Veldig etterlengtet og veldig bra. Quentin Tarantino tar stor plass i mitt filmhjerte.

Lørdagen klippet jeg av meg alt håret. 30 cm i hvertfall. Stort steg for en liten jente. Jeg har alltid hatt veldig langt hår – greit å gjemme seg bak, greit å slippe å style, greit å slippe forandringer. Skal også nevnes at frisørtimer er blant de største utfordringene; tid foran speilet, både mine egne og andres «eyes on me» – ikke i favorittskuffen. To tomler opp for at jeg plutselig hadde bestilt time og plutselig hadde gjort en stor forandring. Helt ok å ha skulderlangt hår, og jeg kan fortsatt gjemme meg hvis jeg trenger det *smile*
Lørdag kveld var jeg på fest. Long time no partying. Masse mennesker, høye lyder og alkohol – i min bok – triggende. To tomler opp for at jeg tilbrakte kvelden for det meste alene (i den mening at jeg var fremme, og ikke mine hjelpere fra innsiden). God kveld, god form og god erfaring. Avslappende søndag. 

I dag… 

Kropp og hode smertefylt og utslitt etter flere netter med heftige mareritt, oppvåkninger og anspenninger. Ikke møtt til en høyst nødvendig psykologtime. Pluss for at samvittigheten ikke tar altfor stor plass i den sammenheng. Psykologen ansees endelig som trygg.

Kommende uke… 

Sykefraværsoppfølgingsmøte. Ett år eldre. Verdensdagen mot selvskadingÅpne personlige brev og mail jeg har gjemt vekk og ikke klart å forholde meg til. 

Kommende helg…

Kanskje og forhåpentligvis svigerstreff.

 

 

Ja, også bor denne fine pusejenta hos oss da, og gjør hver dag bedre simpelthen ved å være til…

 

*Med ønske om en god uke med nye muligheter*